Oppslag i DN:
Dette innlegget viser hvordan et klimaskremsel blir til, og utgangspunktet er oppslaget i DN.
Denne gangen inneholder artikkelen (for engangs skyld) en link til grunnlaget for påstanden, slik, at det er mulig å sjekke ut kvaliteten og essensen i budskapet. Det hører faktisk til sjeldenhetene.
Rapporten: «The Hindu Kush Himalaya Assessment»er faktisk en omfattende bok på hele 625 sider som omhandler alle aspekter ved regionen Kush Himalaya, politikk, energi, fattigdom, økonomi, klima, naturkatastrofer. Alt, bortsett fra informasjon om isens historiske og nåværende utbredelse! Ja, du leste riktig.
Rapportens agenda
Innledningsvis sier den følgende om målgruppen:
“The target audiences for this assessment are those who make decisions on investments and management regarding mountain development, that is, policy-makers, government agencies, foundations, academics, natural resource managers, private-sector investors, and civil-society members”.
Dette er mao. ikke en rapport beregnet som et innspill i den vitenskapelige debatten om klimadrivere, men et bidrag til den politiske klimalobbyen som vi ser i virksomhet overalt.
Begrunnelsen for arbeidet er forankret i IPCCs 4. rapport (2007) som de mener ikke har fått tilstrekkelig gjennomslag fordi:
«Universities, nongovernmental organizations, and scientific organizations have made strides in assembling and consolidating data, information on environment, natural resources and social systems of the HKH collectively remains too fragmented and incomplete to derive any meaningful conclusions about trends and scenarios”
Denne rapporten skal altså bidra til å tette kunnskapshullene og vise vei, slik at IPCCs politiske målsetninger kan komme videre.
Dette indikerer en tydelig politisk agenda.
Klima
(Kapittel 3 i rapporten)
Så til klimadelen, men først en oversikt over hva Kush Himalaya omfatter.
Som det går fram av figuren over omfatter Kush Himalaya (det grønne området) ikke bare Himalaya, men også lavtliggende tropiske områder like ned til havnivået. Både deler av Pakistan og Myanmar inngår.
Det er flere klimasoner som inngår i området. Fordelingen av klimasonene er slik (fra rapporten):
Vi ser altså at den største delen av området har tropisk klima! Og det er kun en liten del av området (< 10%) som inneholder isbreer. Det er oppsiktsvekkende at de velger et så omfattende område for å belyse klimaendringer i Himalaya.
Den andre viktige observasjonen er at det mangler målestasjoner i Himalaya. Men det forhindrer ikke at de klarer å produsere temperaturkurver der signifikansen ligger på tiendels grader celsius.
Vi skal se litt på hvordan de går fram.
Figuren over er selve beviset på oppvarmingen, og er grunnlaget for krisemaksimeringen.
Det er verd å merke seg at snø/ismålinger ikke er referert i rapporten, hverken dagens nivå eller historisk utvikling, de benytter kun begrepet nedbør, selv om issmeltingen er kjernen i klimabudskapet. Det er disse temperaturene alt hviler på.
Kilden er temperaturdatasettet CMA GLSAT v1.0 som vi skal se litt nærmere på. Det er fra 2010 og er basert på anomalier fra en baselinje fra 1960- 1990. Det er mao. ikke målte temperaturøkninger som er presentert men avvik fra et gjennomsnitt av målingene i perioden 1960-1990. Som dere ser av kurven er denne perioden «tilfeldigvis» den kaldeste perioden på 80 år.
Dette er helt vanlig. Omtrent alle temperaturkurver du presenteres for er anomalier slik som denne. Dette gjøres for å «lure» leseren som uvilkårlig lese dette som reelle temperaturendringer. Men ved å velge en baseline som er lav (som oftest velges fra 1950- 1980 da dette har vært den kaldeste perioden i de fleste temperaturdatasettene), vil en temperaturstigning framstå som mer dramatiske enn hvis de presenterer en vanlig kurve med gjennomsnittstemperaturer over hele tidsrommet for grafen.
Som vi ser av figur 3.2 a varierer temperaturene kraftig fra år til år. Den varme perioden på 30-40 tallet vises tydelig. (Det er denne GISS-gjengen sliter med å bli kvitt, ved å justere denne litt ned, gang etter gang til den er borte). Vi ser også at bortsett fra værfenomenet el-ninjo, er det ingen temperaturøkning siden år 2000, noe som bekrefter pausen i temperaturstigningen, som selv IPCC innrømmer.
Det som imidlertid er det mest alvorlige, er at dette datasettet også er normalisert (slik som GISS og andre temperaturdatasett). Det vil si at kurven ikke baseres på de faktiske temperaturene, men på justerte målinger. For som de sier selv «å få vite temperaturen der det ikke finnes målepunkter».
Normalisering (justering)
Figuren nedenfor viser målestasjonene. Som vi ser glimrer de med sitt fravær i Himalaya (midt på bildet), men er selvfølgelig godt representert i tett-befolkede områder i lavlandet. Det øverste bildet viser stasjonene som ligger til grunn for de månedlige målingene som inngår i fig. 3.2.
Normaliseringen bli det opplyst, følger Climate Anomaly Method (CAM) (Jones and Moberg 2003). De deler opp kartet i grid-celler (firkantene på figuren). Hvis vi holder oss til den øverste, er størrelsen på disse 2,5 x 2,5 grader (av jordens overflate), noe som tilsvarer ca: 275 x 275 km!
Prosessen består først i å lage gjennomsnittstemperaturer innenfor hver celle, som da vil representere temperaturen for hele cellen. Som du ser er det kun noen ytterst få stasjoner på de sentrale cellene (som hver dekker over 20000 kvadratkilometer). Det er åpenbart at et slik gjennomsnitt introduserer store feil. Gjennomsnittet av temperaturer i et fjellandskap der bare høydeforskjellen er på tusenvis av meter, og der de faktiske målestasjonene må befinne seg på tilgjengelige steder og milevis fra hverandre vil ha store avvik. Vi opplever jo selv hvordan temperaturene her i landet varierer med flere grader når vi reiser 10-15 mil av sted. Og husk, dette skal brukes til en retorikk som går på tiendels grader!
Dette er ikke holdbart rent vitenskapelig.
Men det stopper ikke der. Etter at et nokså håpløst feil gjennomsnitt er etablert for hver celle, blir disse igjen endret med verdier fra nabocellene!
Fra beskrivelsen “Finally, the average temperature, maximum temperature, and minimum temperature anomalies were calculated by the area-weighted average (using the cosines of the mid-grid latitude as weights) of all grid box anomalies”.
Så her lages igjen en ny verdi basert på et gjennomsnitt av alle cellene! Dette betyr at temperatur endringer fra tropene har en innflytelse på tallene fra Himalaya.
Riktignok cosinus vektes disse (høres komplisert ut), men kort fortalt brukes cosinus for å kompensere for at størrelsen på gridcellene ( i km.) blir mindre til høyere opp du kommer (fra jordens sentrum, grunnet jordens kurvatur). Dette er imidlertid heller ikke en eksakt korreksjon, kun en tilnærming og kan aldri kompensere for de feil som er introdusert over. Tvert imot intruduseres flere feil.
Her er en drøfting av cosinusvekting fra Dansk Metrologisk:
http://www.romsaf.org/general-documents/gsr/gsr_10.pdf.
Den konkluderer med at slik vekting ikke bør brukes der dataene i cellene ikke er jevnt fordelt. Og som vi ser av dokumentasjonen det er slik det foreligger i dette tilfellet. Igjen et brudd på vitenskapelig arbeid.
Konklusjon
Slik er det altså figuren 3.2 fremkommer. Et vektet gjennomsnitt av et gjennomsnitt somåpenbart innebærer store feilkilder. Og da har vi ikke engang adressert kvaliteten på målestasjonene, beliggenhet (urban påvirkning) og målingsintervaller.
Totalt sett er feilmarginene med all sannsynlighet mye større enn de desimal-gradene grafen opererer med og som er grunnlaget for de videre spekulasjonene.
Det hører med at i denne fremstillingen som de aller, aller fleste fra klimaforskerhold, blir feilkilder og usikkerhet aldri presenteret.
Riktig nok har de et avsnitt mot slutten der de selv sier at det er store feilkilder i tallene. Men de synes aldri presentasjonene. Der fremstår grafene som fakta (på tiendels grader), og spekulasjonene om framtiden, som alltid er apokalyptiske, kan ta over.
Men det må jo bli slik, det er jo skremte politikere som skal overtales (ref. rapportens agenda).
Det som vi imidlertid kan ta med oss er at selv med tvilsomme metoder og justeringer, er jo temperaturkurven ikke avskrekkende på noen måte. Den bekrefter varmeperioden på 30-40 tallet og den dokumenterer pausen i temperaturstigningen siden år 2000. Begge disse forholdene har vi klimarealister har påpekt i over 10 år.
Slik blir et klimaskremsel til, og slik blir vi ført bak lyset av media.
- Rediger
- Liker
Følg samtalenINGEN KOMMENTARER – legg til den første!
Vaktbikkja 