EUs mest håpløse klimatiltak?

Drax kraftverket i England. Tallene er fra 2015, siden den gang har kraftverket gått over til 100% ren pellets.

Slik føres vi bak lyset

Du har sikkert hørt det mange ganger, ja, i snart 20 år har budskapet vært at vi har det travelt, vi må handle nå, for å redde planeten. Tidsfristene i hele denne tiden har vært fra et par år til 10 år som er den rådende fristen i dagens klimaretorikk.

Det er i dette perspektivet du må prøve å forstå EUs klimaplan der pellets og treflis skal erstatte kull for å redusere klimautslippene. EU har satt som mål at 20% av unionens energi skal komme fra pellets og flis (stort sett pellets).

Problemet er at pellets/treflis slipper ut adskillig mer CO2 enn forbrenning av kull. Så overgangen til treflis er kontraproduktivt til EUs mål, den ØKER klimautslippene. At pellets ved forbrenning slipper ut betydelig mer CO2 enn kull er det konsensus om i det vitenskapelige miljøet (se referansene nederst). Det svirrer forskjellige tall ute på nettet, de fleste uten kildereferanse, men denne studien fra 2018 estimerer økningen til 65%:

Men EU feier slik fakta under teppet, de hevder at skogsdrift, ved å plante nye trær gjør at disse klimautslippene er klimanøytrale. Men det tar adskillige tiår år før den CO2en som er sluppet ut er bundet opp i de nye trærne. Forutsetningen er selvfølgelig også at det plantes like mye trær som det tas ut. Kan vi stole på det? Kanskje det er fristende å bruke ryddede skogsarealer til annen dyrkning elle bruk?
Erfaringen viser også at når skogen er ryddet og blir utsatt for regn blir jordsmonnet kraftig redusert. Noe som forskningen også bekrefter.
Nye plantefelt ikke har samme økning i biomasse som naturlig skog:

Hvor lang tid det vil ta et hogstfelt å bli karbonnøytral vil naturligvis variere mye, basert på tresort og vekstforhold. Figuren nedenfor er basert på studier i Nord-Amerika, og viser at det går ca: 40 år før skogplantingen i seg selv er nøytral.


Kilden til begge figurene er: https://academic.oup.com/jof/article/113/1/57/4599732

Og det er enorme volumer vi snakker om. Bare Drax-kraftverket i England alene (bildet øverst), brant 7.5 millioner tonn pellets i 2017, og forbruket har øket siden den gang. https://www.dailymail.co.uk/news/article-4255010/Idiocy-replacing-coal-power-stations-burning-wood.html. EU totalt bruker over 20 million tonn!

Det siste nå er at Danmark importerer treflis fra Brazil i stor stil. Bare transporten har betydelige klimautslipp som kommer i tillegg. (Klimaironien er at transporten skjer med med tungoljeskip, miljøverstingen når det gjelder transport, over store distanser. Og den skal skaleres kraftig opp for å innfri EUs mål, samtidig som vi her hjemme skal redde planeten med å elektifisere ferjene).

Linken nedenfor anbefales, og er en artikkel (med video) fra dansk TV2, som viser anakronismen i klimatiltaket, men fokuserer mest på en annen klimakonsekvens, nemlig en enorm skoghogst i Brazil. (Klimaironien her er at vi betaler milliarder for å bevare skogene i Brazil).
https://nyheder.tv2.dk/samfund/2020-02-23-koebenhavn-braender-trae-fra-amazonas-for-at-hjaelpe-klimaet?fbclid=IwAR1aCn7ACj1_o9j5tPkhGsdZ0ysq88kU8v0PaABizoqE8HkJBENY56zWY9w

Økonomi og rapportering

Og selvfølgelig subsidieres denne energiformen, milliarder pøses inn i pelletsbruk, bare det omtalte Drax-kraftverket ble subsidiert med 5 Mrd i 2015, mens kull blir skyhøyt beskattet og gir milliardinntekter til samfunnet. Det er visst slik det grønne skiftet skal bli bærekraftig. Økonomisk bærekraftig er det i hvert fall ikke.  
Men kanskje det verste av alt, ustlippene fra pellets og flis teller ikke med i klimaregnskapet. Siden EU feilaktig her definert dette som klimanøytralt skal disse millionene tonn CO2 som slippes ut i atmosfæren ikke telles med. Noe danske og britiske politikere er svært fornøyde med, og slår seg nå på brystet og viser til at de har redusert sine klimautslipp, mens det er det stikk motsatte som har skjedd.  Dette er altså moralen i det grønne skiftet.

Konklusjon

Det er disse åpenbare fakta som kolliderer fullstendig med klimaskremslene. Hvis vi kan vente i 40 år på trærne, så haster det vel ikke så mye med det andre heller? Og imellomtiden lever vi med pellets som har >50% større utslipp enn kull.
En langt mer rasjonell tilnærming ville faktisk være å bruke kull, for ikke å si naturgass, kombinert med å plante trær, for det er treplantingen som er klimatiltaket, ikke forbrenningen. Og både kull og naturgass er tilgjengelig i stort monn i Europa, så da trenger vi heller ikke den enormt forurensende sjøtransporten som EU legger opp til.
Men det skulle tatt seg ut.

P.S.

EUs eget forskningsorgan kommer til samme konklusjon. https://easac.eu/press-releases/details/leading-scientists-warn-wood-pellets-threat-to-climate-no-silver-pellet/

Og her er konklusjonen til Prof. William Moomaw, som har vært IPCCs bidragsyter I 19 år, og Lead Author of the Special Report on Renewable Energy and Climate Change in 2011:
 http://www.perspectivesecologiques.com/telechargements/SOSFSUD%20Myth%20of%20Carbon%20Neutrality%20of%20Biomass%20Pr%20William%20Moomaw%20Tufts%20University.pdf

Her er dommen fra en økologisk tenketank fokusert på Drax-kraftverket: https://theecologist.org/2019/nov/28/drax-extract-and-exploit

Her en biologisk tenketank: https://www.caryinstitute.org/news-insights/blog-translational-ecology/are-wood-pellets-green-fuel, med en rekke referanser videre

Og her et annet forskningsarbeid: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/gcbb.12643

Hvor absurd kan klimapropagandaen bli?

Søndagsrevyen 8/12-2019

Ikke en Søndagsrevy uten et klimaskremsel.


Sist søndag var Anders Magnus i Alaska og kunne komme med de mest alarmerende klimaskremslene. https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201912/NNFA03120819/avspiller

Budskapet er krystellklart: Permafrosten i Arktis er i ferd med å smelte, pga. våre CO2 utslipp. Dette, blir vi fortalt, er et vippepunkt, og når det skjer vil enorme mengder metan og CO2 slippes fri, og det er ingen vei tilbake fra et globalt ragnarokk.

Innledningsvis blir det påpekt at permafrosten ble dannet for 1 million år siden. Og at det er kun et par meter av grunnen som varmes opp hvert år, slik at skogen kan vokse.  Dvs. at telehiv er et stort problem, men utsagnet skaper inntrykket at permafrosten har vært helt stabil fram til for ca: 40 år siden, da grunnen begynte å synke. Litt senere i innslaget går de inn i en tunell (kommer tilbake lenger nede), og der finner de rester av dyr, planter og gress! som er frosset inn i tunnelveggen, og som fremdeles er grønt!

Eksperten forteller at disse er 15000 år gamle. Allerede da begynner det å skurre. At gress skal ha vokst dypt nede i en 1million gammel permafrost er rett og slett absurd.

Det trigget min nysgjerrighet, og jeg bestemte meg for å gjøre et journalistisk arbeid for å bringe fakta på bordet, noe Anders Magnus som journalist burde gjort.

Innslaget bruker mye tid på et hus i Fairbanks, som har blitt påført synkeskader, dører går ikke igjen og det er sprekker i vegger. Huset ser billig og hjemmelaget ut, og vil vel kalles en rønne på godt norsk, langt fra en norsk boligstandard, og det sies ingenting om fundamenteringen, hvis den i det hele tatt finnes. Magnus kan fortelle at ca: halvparten av husene i gata har sunket. At det gjelder noen hus og ikke andre indikerer vel også at problemet kan ha mer med byggestandard å gjøre, enn med dramatiske klimaendringer.  

Deretter forklarer en representant (forsker?) fra Cold Climate Reserch at huset han står ved (et annet hus) er pelet 12m ned i permafrosten, og at han mener det burde vært pelet til 18 meter for å være trygt. Dette huset ser imidlertid ut som et ordentlig hus, og det vises da heller ikke til skader på dette huset.

Her i Norge ( og sikkert over alt ellers) bygges hus på stabil grunn fordi vi vet hva telehiv er. Det er tydelig at dette også gjøres i Alaska (12m peler). At Magnus også finner veier som har vært utsatt for telehiv, er vel egentlig helt naturlig og har forekommet så lenge vi har hatt veier i polare strøk.

Så til den mer vitenskapelige delen i innslaget. Da beveger vi oss inn i en tunnel som amerikanerne gravde ut i 1963, og som skulle brukes til å lagre atomvåpen. Hvor den befinner seg blir det ikke opplyst om. Men med et par søk får jeg fram at den befinner seg i Fairbanks. Bilder og info

Inngangen til tunnellen

Det er her inne vi ser dyrebein og gress i tunnelveggene.
Så kommer forskeren Romanovsky, som er spesialist på permafrost, og viser at de har boret hull videre ned i permafrosten. Hvor langt ned sies det ingenting om, men det er tegnet inn et «test section» område i figuren over, så vi får gå ut fra at det er der de har boret videre ned.
Og så kan Romanovsky kan fortelle at der nede har temperaturen steget med 4 grader!
Og dette konkluderer han med skyldes våre CO2 utslipp og den globale oppvarmingen


Jeg sjekket temperaturene for Fairbanks fra Alaskas offisielle metrologiske kilder, og kurven nedenfor viser temperaturutviklingen utviklingen. http://climate.gi.alaska.edu/ClimTrends/Location


I programmet er det de siste 40 år som er tidsrommet det pekes på. Men kurven viser klart at de siste 40 år fram til 2014 ikke har vært noen oppvarming, snarere en svak nedgang i temperaturene.

Grafen viser 5års gjennomsnitt så derfor stopper den i 2014. Så hva med de siste årene?
Det nyeste jeg fant av årlige tall (fram til 2016) var fra værstasjonen på Fairbanks airport (nedenfor), som sikkert også har et pådrag fra fly/bil trafikk og brøytet asfaltdekke. Vi kjenner igjen toppene/bunnene fra kurven over, og begge grafene tilbakeviser global oppvarming. Faktisk en markert nedgang siden 2013.

Men legg merke til de siste årene 2007-2017 (forstørret), der 2017 viser det kaldeste årsgjennomsnittet siden 1950!
Men allikevel er påstanden at global atmosfærisk oppvarming har bidratt til en 4 graders temperaturøkning 20 meter nede i permafrosten.

Dette er hårreisende absurd, men passer flott inn i Anders Magnus og NRK sin propaganda.

Romanovsky burde ikke latt seg bruke hverken av klimabevegelsen eller NRKs klimapropaganda, men heller fremstått som den vitenskapsmannen han er, og fortalt sannheten, selv om han da sannsynligvis hadde blitt tatt av prosjektet.

Da kunne han fortalt, som de fleste vet, at jordskorpen er et tynt skall som omslutter et glovarmt indre. Overalt der du borer ned i grunnen blir det varmere, svært varmt. Vi borer nå etter hvert over hele planeten for å utnytte den termiske energien som er enorm.

Noen steder tyter lavaen til overflaten og vi har varme kilder, også i Fairbanks Bildegalleri fra varme kilder omkring Fairbanks

Chia Hot Spring Resort, Fairbanks

Den tektoniske aktiviteten er også tilstede i området. Ikke minst i det tektoniske plateskillet mellom The North-American Plate og The Pacific Plate. I dette skillet finner vi California- og St. Antonio-forkastningen.

Og lenger nord har vi Yellowstone nasjonalpark, med sine geysirer og varme kilder, og en tektonisk aktivitet som er betegnet som ustabil, og kan eksplodere nærmest når som helst (i geologisk tidsskala).  Alaska ligger på toppen av dette tektoniske plateskillet, og det er tektonisk aktivitet i området, dvs. at det er sterke krefter som påvirker jordskorpen, noe figurene nedenfor viser.

https://dggs.alaska.gov/popular-geology/earthquakes-tsunamis.html

Denne siste kurven viser jordskjelvaktiviteten som vi ser også er tilstede i Fairbanks-området. De gule observasjonene er skjelv som går ned til 40km. Jordskjelv er selve beviset på at det skjer forandringer nede i jordskorpen, som vi vet er mye varmere bare noen titalls meter ned i bakken.

Når det florerer av varme kilder i området og det er pågående tektonisk aktivitet i området, samtidig som det ikke har vært temperaturstigning på 45 år, er det bare en forklaring på den målte temperaturendringen (kan vi stole på tallene er jo også et spørmål).

Så er den eneste rasjonelle konklusjonen er at et det er tektonisk aktivitet som fører til temperaturendringer «dypt nede» i permafrosten.

Denne artikkelen du nå har lest er et eksempel på journalistikk.  NRK sitt søndagsrevyinnslag er eksempel på hard-core  klimapropaganda.

Synd at det er dette NRK bruker våre lisens/skattemidler til.

P.S.
Her er et par eksempler på tallbehandling i reportasjen. Det betyr ikke noe for historiens del, men illustrerer NRKs propagandatilnærmelse til tall:

* Permafrosten i Alaska er ikke 1 million år gammel, slik det hevdes i programmet, men snarere 5-700 000 år. Men ordet million selger budskapet mye bedre. Link

* Metan er heller ikke en 80 ganger kraftigere klimagass enn CO2. Iflg Wikipedia er den 28 ganger større. https://no.wikipedia.org/wiki/CO2-ekvivalent

Urbanisering og klima

Del 1 –  flom.

Bilderesultat for flom

I den senere tiden opplever vi at media nærmest «flommer over» av bilder fra naturkatastrofer, der flom er det mest spektakulære og dominerende. Det blir verre og verre får vi vite, og folk er bekymret og noen er overrasket. Det siste bør man ikke være. Det er helt naturlig og uunngåelig at vær og naturkatastrofer vil få mer og mer alvorlige konsekvenser. Så lenge vi blir stadig flere mennesker på jorden vil stadig flere bli ofre for ekstremvær, og vi har doblet befolkningen de siste drøyt 30 år. Så dette er en selvfølgelighet.

En annen selvfølgelighet er at forsikringsutbetalinger til skader påført av naturkatastrofer øker, da både antall eiendommer og verdiene av eiendommer har øket formidabelt over tid. Det er også åpenbart at etterhvert som befolkningen øker, blir det mangel på gode tomter, og man bygger boliger på områder som er flomutsatt.  Allikevel brukes disse tallene til å «bevise» klimaendringene.

Det største bidraget til «klimarekorder» er imidlertid at vi endrer naturen omkring oss og at vårt bosetningsmønster er endret betraktelig. Før bodde folk spredt på landsbygda og levde av jordbruk og primærnæringer, men i det siste århundret har byene, og ikke minst storbyene vokst dramatisk. Denne urbaniseringen som stadig pågår fører til at vi fysisk endrer naturen, og det har som vi skal se dramatiske konsekvenser.

Hvis vi holder oss til flom i denne omgang, så er urbaniseringen den absolutt viktigste årsaken til de enorme skadene vi ser. Urørt, eller for den saks skyld, dyrket mark har en betydelig kapasitet til å ta opp regnvann. Når det regner vil jorden ta opp vann tilsvarende ca: 25% av jordmassens volum (i flg. Wikipedia), men enda viktigere, hvis det fortsetter å regne vil vannet bli til store dammer og sjøer utover jorder og i terrenget. Det ser vi jo alle når vi ferdes ute etter et kraftig regnvær.

Men når vi bygger byer, hus veier, industriområder, parkeringsplasser, flyplasser osv. fjerner vi muligheten for naturen selv til å holde på vannet. Vi drenerer alle disse arealene, kvadratmeter for kvadratmeter, millioner av dem etter hvert, og leder vannet rett inn i avløpssystemene våre. Bufferet som naturen gav oss for å lagre nedbøren er borte, og når et kraftig regnvær inntreffer vil avløpssystemer og elver i løpet av kort tid få tilført så mye vann at de ikke klarer å håndtere vannmassene, og resultatet er flom.

En annen viktig faktor er paradoksalt nok flomsikring. I vassdragene har elvene buktet seg nedover i landskapet i tusener av år, og lagt igjen et flatt og fint landskap med godt jordsmonn, som selvfølgelig utnyttes til jordbruk og bosetting. Når det regner kraftig er disse flatene buffere for vannføringen i vassdraget ved at elva flommer over og vannet, ofte 10 000-vis av kubikkmeter holdes på denne måten igjen oppe i vassdraget.
Bønder og lokalbefolkningen er derimot er ikke begeistret for å ha jordene eller eiendommene sine under vann, så det bygges flomvern, jord og steinvoller langs elva for å holde vannet ute.  Resultatet er at vannføringen i elva stiger dramatisk og veldig fort, da de naturlige bufferne blir borte, og flomproblemet forskyves lenger ned i vassdraget. Dette er typisk det vi ser her i Norge, vi har ofte rekordstore flommer nede i vassdragene selv om vi ikke har rekord stort regn.

Et mer ironisk eksempel finner vi i elveflommene vi har sett i England. Engelske elver, i motsetning til våre norske, flyter mye langsommere i et flatere landskap enn de vi har. Det fører til at løsmasser, jord og sand legger seg på bunnen a elvene, og reduserer kapasiteten. Dette har skjedd til alle tider, og det har derfor vært lover og forskrifter i flere hundre år der grunneiere var pliktig til å mudre opp i elvene slik at disse ikke grodde igjen i tørre år og skapte flom i våtere.

I år 2000 derimot, ble EU-direktivet European Water Framework Directive (EWF) tatt inn i Storbritannias lovgivning, som innebærer et nærmest forbud om å mudre elvene da mudring kunne skade miljøet og biomangfoldet i elva. Og for sikkerhetsskyld ble elveslammet, (som tidligere var så bra for miljøet), klassifisert som farlig avfall som krevde spesialhåndtering. Resultatet ble at elvene grodde igjen og ikke uventet ble resultatet rekordflommer, selv om nedbøren ikke var rekordstor.

Det var et voldsomt fokus på Houston etter orkanen Harvey som herjet i 2017. Det er blitt påstått at dette er den sterkeste orkanen som har vært, men andre kilder viser til at den sannsynligvis kun er på syvende plass (jeg skal la den diskusjonen ligge), og det har vært flom i Houston nesten hvert år.[1]
Men det som er et faktum er at befolkningen i Houston er 6-doblet siden krigen, og byen har vokst dramatisk i utbredelse. Så dersom en identisk storm hadde herjet på 50-tallet, er det åpenbart at skadene vil bli vesentlig mindre enn nå i 2017.

Den siste vesentlige faktoren er nivåsenking. Flere av verdens største byer ligger ved kysten ofte der elver munner ut i havet. Disse hviler ikke på grunnfjellet men på sedimentære lag i et elvedelta. Konsekvensene av befolkningsøkningen i disse store byene er at grunnvannet under byene tømmes og byene rett og slett synker, da vekten av land og bygningsmassen presser massene sammen etter hvert som vannet forsvinner. Bangkok synker med ca: 10 cm i året, og Tokyo har sunket 4 meter de siste hundre år for å ta 2 eksempler. Dette er for øvrig samme prosess som vi har sett i Nordsjøen, der Ekofisk sank flere meter etter hvert som oljen ble pumpet ut. Dette faktum blir dessverre ikke formidlet, mens havstigning grunnet global oppvarming stadig gjentas som et mantra.

De forholdene jeg har vist til her er kjente og ukontroversielle, men tar vi lærdom av det? Ved den store flommen i New Orleans, en by som delvis ligger under havoverflaten og som er avhengig av diker for å unngå flom, ble det konstatert at myndighetene lot være å holde dikene ved like, og fulgte ikke opp pålegg fra faginstanser om nødvendig flomsikring. Det samme skjedde i Houston etter orkanen Ike i 2008, dvs. ingenting ble gjort fra myndighetene.

Det kan nesten virke som flommene er kjærkomne i klimakampen. Her hjemme har vi sett at kommuner trosser sunn fornuft og legger boligfelt i flomutsatte steder, noe som ikke ble gjort tidligere. Ja, de godkjenner til og med gjenoppbygging av boliger som er tatt av flom, nettopp på slike steder. Det hele er nokså utrolig.

Årsaken er jo at vi hele tiden blir fortalt at alle naturkatastrofer skyldes menneskeskapt CO2. Dette blir forkynt så kraftig og så ofte at det fullstendig overskygger de naturlige årsakene. Det gir politikerne grønt lys til kaste gamle forholdsregler over bord. Resultatet er mer flomskader som igjen bekrefter den oppfatningen politikerne allerede har om klima og CO2 som syndebukken. Dette har blitt en selvforsterkende og ond sirkel, som dessverre ikke ser ut til å brytes.

Det vi med sikkerhet vet er at det vil komme nye stormer og regnfall, og etterhvert som befolkning og byer vokser vil konsekvensene bli større.

Dessverre, i stedet for å ruste opp infrastruktur og beredskap mot naturkreftene, velger politikerne heller å bruke tusenvis av milliarder kroner på den håpløse og arrogante forestillingen om at vi kan styre klimaet.

[1] https://en.m.wikipedia.org/wiki/Timeline_of_Houston

Hvordan fabrikere et klimaskremsel.

Oppslag i DN:

https://www.dn.no/klima/himalaya/klima/klima-og-miljo/-dette-er-klimakrisen-dere-ikke-har-hort-om/2-1-537801?fbclid=IwAR24UpLb1SBUHCKyKHKrgsS1ROSJf7ct8o5u8TWADRxl0V461JntLLAWHTQ

Dette innlegget viser hvordan et klimaskremsel blir til, og utgangspunktet er oppslaget i DN.

Denne gangen inneholder artikkelen (for engangs skyld) en link til grunnlaget for påstanden, slik, at det er mulig å sjekke ut kvaliteten og essensen i budskapet. Det hører faktisk til sjeldenhetene.

Rapporten: «The Hindu Kush Himalaya Assessment»er faktisk en omfattende bok på hele 625 sider som omhandler alle aspekter ved regionen Kush Himalaya, politikk, energi, fattigdom, økonomi, klima, naturkatastrofer. Alt, bortsett fra informasjon om isens historiske og nåværende utbredelse! Ja, du leste riktig.

Rapportens agenda

Innledningsvis sier den følgende om målgruppen:

“The target audiences for this assessment are those who make decisions on investments and management regarding mountain development, that is, policy-makers, government agencies, foundations, academics, natural resource managers, private-sector investors, and civil-society members”.

Dette er mao. ikke en rapport beregnet som et innspill i den vitenskapelige debatten om klimadrivere, men et bidrag til den politiske klimalobbyen som vi ser i virksomhet overalt.

Begrunnelsen for arbeidet er forankret i IPCCs 4. rapport (2007) som de mener ikke har fått tilstrekkelig gjennomslag fordi:


 «Universities, nongovernmental organizations, and scientific organizations have made strides in assembling and consolidating data, information on environment, natural resources and social systems of the HKH collectively remains too fragmented and incomplete to derive any meaningful conclusions about trends and scenarios”

Denne rapporten skal altså bidra til å tette kunnskapshullene og vise vei, slik at IPCCs politiske målsetninger kan komme videre.

Dette indikerer en tydelig politisk agenda. 

Klima

(Kapittel 3 i rapporten)

Så til klimadelen, men først en oversikt over hva Kush Himalaya omfatter.

Som det går fram av figuren over omfatter Kush Himalaya (det grønne området) ikke bare Himalaya, men også lavtliggende tropiske områder like ned til havnivået. Både deler av Pakistan og Myanmar inngår.

Det er flere klimasoner som inngår i området. Fordelingen av klimasonene er slik (fra rapporten):

Vi ser altså at den største delen av området har tropisk klima! Og det er kun en liten del av området (< 10%) som inneholder isbreer. Det er oppsiktsvekkende at de velger et så omfattende område for å belyse klimaendringer i Himalaya. 

Den andre viktige observasjonen er at det mangler målestasjoner i Himalaya. Men det forhindrer ikke at de klarer å produsere temperaturkurver der signifikansen ligger på tiendels grader celsius.

Vi skal se litt på hvordan de går fram.

Figuren over er selve beviset på oppvarmingen, og er grunnlaget for krisemaksimeringen. 

Det er verd å merke seg at snø/ismålinger ikke er referert i rapporten, hverken dagens nivå eller historisk utvikling, de benytter kun begrepet nedbør, selv om issmeltingen er kjernen i klimabudskapet. Det er disse temperaturene alt hviler på.

Kilden er temperaturdatasettet CMA GLSAT v1.0 som vi skal se litt nærmere på. Det er fra 2010 og er basert på anomalier fra en baselinje fra 1960- 1990. Det er mao. ikke målte temperaturøkninger som er presentert men avvik fra et gjennomsnitt av målingene i perioden 1960-1990. Som dere ser av kurven er denne perioden «tilfeldigvis» den kaldeste perioden på 80 år. 

Dette er helt vanlig. Omtrent alle temperaturkurver du presenteres for er anomalier slik som denne. Dette gjøres for å «lure» leseren som uvilkårlig lese dette som reelle temperaturendringer. Men ved å velge en baseline som er lav (som oftest velges fra 1950- 1980 da dette har vært den kaldeste perioden i de fleste temperaturdatasettene), vil en temperaturstigning framstå som mer dramatiske enn hvis de presenterer en vanlig kurve med gjennomsnittstemperaturer over hele tidsrommet for grafen.

Som vi ser av figur 3.2 a varierer temperaturene kraftig fra år til år. Den varme perioden på 30-40 tallet vises tydelig. (Det er denne GISS-gjengen sliter med å bli kvitt, ved å justere denne litt ned, gang etter gang til den er borte). Vi ser også at bortsett fra værfenomenet el-ninjo, er det ingen temperaturøkning siden år 2000, noe som bekrefter pausen i temperaturstigningen, som selv IPCC innrømmer.

Det som imidlertid er det mest alvorlige, er at dette datasettet også er normalisert (slik som GISS og andre temperaturdatasett). Det vil si at kurven ikke baseres på de faktiske temperaturene, men på justerte målinger. For som de sier selv «å få vite temperaturen der det ikke finnes målepunkter».

Normalisering (justering)

Figuren nedenfor viser målestasjonene. Som vi ser glimrer de med sitt fravær i Himalaya (midt på bildet), men er selvfølgelig godt representert i tett-befolkede områder i lavlandet. Det øverste bildet viser stasjonene som ligger til grunn for de månedlige målingene som inngår i fig. 3.2.

Normaliseringen bli det opplyst, følger Climate Anomaly Method (CAM) (Jones and Moberg 2003). De deler opp kartet i grid-celler (firkantene på figuren). Hvis vi holder oss til den øverste, er størrelsen på disse 2,5 x 2,5 grader (av jordens overflate), noe som tilsvarer ca: 275 x 275 km!

Prosessen består først i å lage gjennomsnittstemperaturer innenfor hver celle, som da vil representere temperaturen for hele cellen. Som du ser er det kun noen ytterst få stasjoner på de sentrale cellene (som hver dekker over 20000 kvadratkilometer). Det er åpenbart at et slik gjennomsnitt introduserer store feil. Gjennomsnittet av temperaturer i et fjellandskap der bare høydeforskjellen er på tusenvis av meter, og der de faktiske målestasjonene må befinne seg på tilgjengelige steder og milevis fra hverandre vil ha store avvik. Vi opplever jo selv hvordan temperaturene her i landet varierer med flere grader når vi reiser 10-15 mil av sted. Og husk, dette skal brukes til en retorikk som går på tiendels grader!

Dette er ikke holdbart rent vitenskapelig. 
Men det stopper ikke der. Etter at et nokså håpløst feil gjennomsnitt er etablert for hver celle, blir disse igjen endret med verdier fra nabocellene!

Fra beskrivelsen “Finally, the average temperature, maximum temperature, and minimum temperature anomalies were calculated by the area-weighted average (using the cosines of the mid-grid latitude as weights) of all grid box anomalies”.

Så her lages igjen en ny verdi basert på et gjennomsnitt av alle cellene! Dette betyr at temperatur endringer fra tropene har en innflytelse på tallene fra Himalaya.

Riktignok cosinus vektes disse (høres komplisert ut), men kort fortalt brukes cosinus for å kompensere for at størrelsen på gridcellene ( i km.) blir mindre til høyere opp du kommer (fra jordens sentrum, grunnet jordens kurvatur). Dette er imidlertid heller ikke en eksakt korreksjon, kun en tilnærming og kan aldri kompensere for de feil som er introdusert over. Tvert imot intruduseres flere feil.

Her er en drøfting av cosinusvekting fra Dansk Metrologisk:

http://www.romsaf.org/general-documents/gsr/gsr_10.pdf. 

Den konkluderer med at slik vekting ikke bør brukes der dataene i cellene ikke er jevnt fordelt. Og som vi ser av dokumentasjonen det er slik det foreligger i dette tilfellet. Igjen et brudd på vitenskapelig arbeid.

Konklusjon

Slik er det altså figuren 3.2 fremkommer. Et vektet gjennomsnitt av et gjennomsnitt somåpenbart innebærer store feilkilder. Og da har vi ikke engang adressert kvaliteten på målestasjonene, beliggenhet (urban påvirkning) og målingsintervaller. 

Totalt sett er feilmarginene med all sannsynlighet mye større enn de desimal-gradene grafen opererer med og som er grunnlaget for de videre spekulasjonene.

Det hører med at i denne fremstillingen som de aller, aller fleste fra klimaforskerhold, blir feilkilder og usikkerhet aldri presenteret. 
Riktig nok har de et avsnitt mot slutten der de selv sier at det er store feilkilder i tallene. Men de synes aldri presentasjonene. Der fremstår grafene som fakta (på tiendels grader), og spekulasjonene om framtiden, som alltid er apokalyptiske, kan ta over.

Men det må jo bli slik, det er jo skremte politikere som skal overtales (ref. rapportens agenda).

Det som vi imidlertid kan ta med oss er at selv med tvilsomme metoder og justeringer, er jo temperaturkurven ikke avskrekkende på noen måte. Den bekrefter varmeperioden på 30-40 tallet og den dokumenterer pausen i temperaturstigningen siden år 2000. Begge disse forholdene har vi klimarealister har påpekt i over 10 år.

Slik blir et klimaskremsel til, og slik blir vi ført bak lyset av media.

Følg samtalenINGEN KOMMENTARER – legg til den første!